Biogass

Biogass lages av organisk materiale som brytes ned. Ved anaerob nedbrytning av for eksempel plantematerialer, produseres gassen naturlig blant annet i myrer. Biogass produseres også naturlig i søppeldeponier og gjødselhauger. Anaerob nedbryting betyr at nedbrytningen foregår uten luft. Biogass består av metan og karbondioksid.

Hvordan lages biogass?

Biogass kan lages på flere måter. Den kan utvinnes fra gjødsel, og vil da ha en metanandel på omtrent 60 %. Biogass kan også utvinnes fra gamle søppeldynger. Dette kalles deponigass. Denne gassen har en lavere andel metan, ca. 50 %. Det vanligste er likevel å lage biogass av en blanding av gjødsel, slam, matavfall, fiskeavfall, planterester og lignende.

Bruksområde for biogass

Biogass kan brukes til oppvarming, strømproduksjon, kuldeproduksjon, matlaging og som drivstoff. Det er enkelt å transportere gassen i rør, slik at den kan fraktes over lange avstander på en miljøvennlig måte. Når biogass forbrennes, avgir den bare karbondioksid og vanndamp, og avgassene kan med fordel utnyttes i drivhus. Hvis gassen skal brukes til drivstoff, blir den renset for karbondioksid. Da kalles gassen oppgradert biogass eller biometan. I Sverige er det mange byer som benytter lokalprodusert biogass til drivstoff.

Biogass som drivstoff

Biogass er mer miljøvennlig enn både bensin, diesel og naturgass, og blir lansert som et godt alternativ til andre drivstoff. Biogass som brukes i kjøretøyer består av 97 % metan. Hvis man kjører 15 000 km i året, vil man redusere utslippet av karbondioksid med 3600 kg per år, dersom man kjører på biogass i stedet for bensin. Ettersom biogass er en fornybar ressurs, er nettoutslippet null. En annen fordel med biogass er at det kan produseres lokalt der man skal bruke den. Det er dermed ikke nødvendig å frakte drivstoffet over lange avstander. Dette sparer også utslipp. Eksosen fra en bil som går på biogass er ren og nesten luktfri, og vanlige bensinmotorer kan lett tilpasses biogass. Det som bremser bruken av biogass i Norge, er at produksjonen er for lav. I tillegg er det altfor få steder der man kan fylle biogass på tanken. Men både produksjonen og antallet fyllestasjoner øker.

Småskalaproduksjon

Biogass kan lages på både store og små anlegg. I Asia er det mange som lager enkle biogassanlegg til hjemmebruk. Ekskrementer fra dyr og mennesker brukes, i tillegg til organisk avfall som matavfall. Det blir bygd en liten tank ved huset, og gassen som produseres føres inn i kjøkkenet gjennom en slange, og brukes til matlaging.

Mange gårder satser også på biogassanlegg. Dette har blitt populært lenger sør i Europa. I Tyskland er det mer enn 3700 produsenter av biogass, mange av dem er gårder. Myndighetene i Tyskland har gitt høye subsidier for å stimulere utviklingen av slike anlegg. I Norge er det foreløpig ganske få gårder som lager biogass, dels på grunn av høye oppstartskostnader. Men det har vist seg at husdyrgjødsel egner seg spesielt godt til produksjon av biogass, og i tillegg forbedres kvaliteten på gjødselen, blant annet ved at ugressfrø og virus drepes år det dannes biogass. Kanskje kommer flere bønder til å satse på biogass i årene som kommer.

Miljøgevinst

En vesentlig del av klimagassutslippene i verden kommer fra landbruket og fra avfallsdeponier. Hvis slam, gjødsel og organisk avfall i stedet behandles i et biogassanlegg, kan utslippene reduseres. Biogassen kan brukes til energiproduksjon i stedet for å slippes rett ut i atmosfæren, uten at den brukes. Biogassen er fornybar, og er dermed langt mer miljøvennlig enn fossile energikilder. Biogass kan også gi lokale arbeidsplasser, ettersom gassen kan produseres nesten overalt, i små eller i store anlegg. Lokalprodusert biogass kan derfor være et godt miljøtiltak.