FLNG står for Floating Liquefied Natural Gas, altså produksjon av flytende naturgass ute på havet. Tanken er å bygge flytende anlegg som henter opp gassen og omdanner den til flytende form ute på havet. Dette kan bidra til økt produksjon av flytende naturgass.

Økende etterspørsel

Det er forventet at etterspørselen etter naturgass vil øke med 50 % innen 2040. Det betyr at produksjonen må opp. Men mange av gassressursene ligger ute i havet, der det er kostbart og vanskelig å utvinne gassen. Flytende anlegg skal etter planen løse disse problemene. Gassen skal hentes opp og avkjøles ute på havet, før den fraktes inn til land med spesielle båter. Ved å kjøle ned gassen til -162 grader C, blir gassens volum 600 ganger mindre, og det blir lettere å frakte den. Hvis denne nedkjølingen kan skje ute på havet, trengs det heller ingen kostbare rørledninger for å frakte gassen inn til land før nedkjøling. Når man slipper å lage rørledninger, kan det lønne seg å utvinne gassen også fra mindre felter. En annen fordel er at flytende anlegg sparer miljøet mer enn store anlegg på land.

Stort potensial

Selv om FLNG er en relativt ny teknologi, er det mange planer for slike anlegg verden over. Et av de første anleggene ble laget i Malaysia. I oktober 2016 passerte et anlegg i Kina ytelsestestene, og er klart til å produsere FLNG. Ideen om å lage flytende naturgass til havs er ikke ny. De første studiene ble gjort tidlig på 1970-tallet, men det var først på 1990-tallet man begynte å eksperimentere og utvikle teknologi til dette formålet. Mobil laget et konsept i 1997, men forslaget ble aldri bygget. I dag er det mange selskaper som forsker på denne muligheten, og mange har konkrete planer. Australia var tidlig ute, og begynte å bygge et anlegg i 2012.

Utfordringer

Det er et par utfordringer med å flytte produksjonen av flytende gass ut til havs. For det første må hele produksjonsanlegget passe på et område som er bare en fjerdedel så stor som landbaserte anlegg. Samtidig må sikkerheten ivaretas på en god måte. Det er langt vanskeligere å evakuere et anlegg til havs enn inne på land.

Vær og vind er en annen utfordring. Bølgebevegelsene må ikke skade anlegget eller forårsake plasking i tankene som oppbevarer den flytende gassen. Vær og vind kan også være en utfordring når gassen skal overføres til transportbåter. Anleggene må derfor være i stand til å redusere bølgenes påvirkning, og dette har ført til et behov for ny teknologi.

Fordeler med naturgass

Naturgass er gir en relativt ren forbrenning, sammenlignet med olje. Naturgass finnes også i rikelige mengder verden over, og kan dekke verdens energibehov. FLNG gir også mange fordeler. Ettersom gassen omdannes til flytende form ute på havet, trenger man ingen landbaserte anlegg til å ta imot gassen. Ettersom det trengs færre faste installasjoner, spares også miljøet ute til havs. Når gassen i ett område er hentet ut, er det også lettere å fjerne installasjonene, ettersom de kan tas fra hverandre og fraktes til et nytt sted.

FLNG kan også gjøre det økonomisk lønnsomt å utvinne små felter, ettersom det ikke trengs lange rørledninger og landanlegg. FLNG er en rimeligere løsning, som også gjør det mulig for fattige land å bruke gassressursene sine. Med flytende teknologi, slipper man også å legge rørledninger gjennom andre lands territorium, som kan være et problem enkelte steder i verden.
FLNG blir i økende grad også brukt til drivstoff, og ny teknologi på dette området kan gjøre markedet for flytende naturgass enda større enn i dag. Vekstmulighetene er mange.