Gasstyper

Gass kan være så mangt, og gass kan både være farlig og nyttig, alt etter hvilken gasstype det er snakk om. I nyhetene er det ofte drivhusgasser eller gassproduksjon som nevnes når det er snakk om gasser, men det finnes også for eksempel edelgasser. Og lufta vi puster inn hver dag består også av ulike typer gasser, som oksygen, nitrogen og karbondioksid.

Hva er gass?

Gass defineres som en aggregattilstand der stoffets molekyler og/eller atomer er fritt bevegelige. For å forklare det på en mer hverdagslig måte, er gass et stoff som verken har fast form eller fast volum. Det er verken fast, frosset eller flytende. Atomene eller molekylene holdes ikke sammen, men beveger seg fritt uavhengig av hverandre. Alle grunnstoffer som er i denne aggregattilstanden i romtemperatur og vanlig lufttrykk, kalles gasser.

Atmosfæriske gasser

Lufta vi puster i består av 78,1 % nitrogen og 20,9 % oksygen. I tillegg inneholder atmosfæren 0,9 % argon, en stadig økende mengde karbondioksid (0,038 %), vanndamp og andre gasser. Svært få stoffer er i gassform ved vanlig trykk og temperatur. Hydrogen er universets vanligste grunnstoff, og er i gassform ved romtemperatur. I tillegg er det seks kjente edelgasser; helium, neon, argon, krypton, xenon og radon. Det forventes også at oganesson vil være en edelgass. Edelgasser kjennetegnes ved at de vanskelig reagerer med andre stoffer.

Naturgass

Naturgass er fossilt brensel som er i gassform. I gasskraftverk blir denne gassen omdannet til varmeenergi som brukes til å drive turbiner og lage strøm. Selv om naturgass også inneholder karbondioksid, er gass en renere energikilde enn kull og olje. Naturgass finnes i store mengder mange steder i verden, også i Norge, og kan løse mange av verdens energiproblemer. Naturgass består i hovedsak av metan og etan, men inneholder også hydrokarboner og nitrogen. Med flytende anlegg, er det også mulig å ta opp naturgass fra relativt små gassfelt, og samtidig redusere skadevirkningene på miljøet.

Biogass

Biogass er et annet alternativ når man vil lage strøm av gass. Biogass lages under nedbrytning av organisk materiale, og er dermed en fornybar ressurs, i motsetning til fossilt brensel. Biogass kan lages av søppel, og lages naturlig i myrer og deponier. Biogass kan brukes både til å lage strøm, og som drivstoff til busser, biler og båter. Det finnes allerede kjøretøy som går på biogass her i Norge, og det produseres biogass flere steder i landet. Myndighetene har som mål at produksjonen av biogass i Norge skal økes, og potensialet er stort. Den største fordelen med biogass er at den utnytter gass som ellers ville gått til spille, for ettersom biogass er en naturlig del av kretsløpet, ville den uansett sluppet ut i naturen igjen. Derfor er det bedre å bruke den til noe nyttig.

Gasser i hverdagen

Vi omgir oss med gasser hele tiden. Gass brukes til å sveise, den brukes i spraybokser og mange bruker gass til matlaging, for eksempel i bobilen eller campingvognen. I tillegg puster vi inn og ut gasser hele tiden, uten at vi tenker over det. Ikke alle gasser i lufta er like ufarlige. Mange steder i Norge finnes det store mengder radongass, som kan være helseskadelig. Det hender også at det skjer ulykker der folk puster inn farlige gasser, enten i bobilen eller i en vanlig bil, men heldigvis skjer dette sjelden. Gass kan både brukes og misbrukes. Giftgasser har vært brukt til krigføring, men heldigvis brukes gass først og fremst til energiproduksjon og andre nyttige ting.