Mongstad skulle være Norges månelanding, i følge Jens Stoltenberg. Hvordan gikk det så med denne månelandingen? Var den vellykket eller var det en ren krasjlanding?

Fangst av CO2

Drivhusgasser er et stort og økende problem, og klimaendringene gjør at det haster å løse dette problemet. Det var nettopp det Mongstad skulle gjøre. Teknologisenteret der skulle utvikle nye redskaper og metoder for å fange og lagre CO2 under havbunnen. Ideen var god, men hittil har man ikke sett mange konkrete resultater. I dag er det ikke Norge som leder an denne utviklingen.

Hva var planen?

Da gasskraftverket på Mongstad fikk byggetillatelse i 2006, krevde regjeringen av anlegget skulle ha et testanlegg for CO2 ved oppstarten i 2010. Et fullskala renseanlegg skulle senest være i drift i 2014. Slik gikk det ikke. Planene for renseanlegget ble skrinlagt i 2013, men det er planer om å få på plass et annet renseanlegg innen 2020. Det mislykkede anlegget har kostet minst 7,8 milliarder kroner, og noen hevder at dette er penger som er kastet rett ut døra. Men teknologien som ble utviklet på Mongstad kan derimot brukes andre steder i verden, så man kan ikke si at forskningen var direkte bortkastet. Den var bare bortkastet for Mongstads del.

Fortsatt viktig

Tanken bak renseanlegget var å gange og lagre CO2, og dette er mer aktuelt enn noen gang. Verden står foran store utfordringer på grunn av klimaendringene, og framtiden kan bli preget av store katastrofer på grunn av klimaendringene. Derfor er det viktig å få på plass gode løsninger. For at også de fattige landene skal kunne utvikle seg industrielt, er det viktig å få på plass fangst av CO2.

Er håpet ute?

Mongstad har blitt latterliggjort og kritisert mange ganger, men det er ikke alle som har fått med seg at de har startet verdens største testanlegg for karbonfangst. CCS, fangst og lagring av CO2, gjør at verden i teorien kan bruke ubegrensede mengder fossil energi, uten at det får negative konsekvenser for miljøet. Teknologien er fortsatt på teststadiet, men hvis man lykkes, vil denne teknologien bli tatt i bruk verden over. Problemet kan være at utviklingen av denne teknologien går for langsomt i forhold til klimaproblemene verden står overfor.

Krasjlanding eller suksess?

Mange hevdet at prosjektet var en fiasko etter krasjlandingen for noen år siden. Men teknologisenteret på Mongstad har aldri gitt opp. De har klart å få med seg politikere og beslutningstagere, og vist at teknologisenteret kan stå på egne ben. Hittil har ikke den nye forskningen fått så stor mediedekning, men det negative synet på teknologisenteret er i ferd med å endres.

Vanskelig utvikling

Å lage et testanlegg for å rense CO2 er ikke enkelt. Teknologisenteret på Mongstad har måttet skaffe spesialdesignede deler og tenkt ut hvordan alt skulle settes sammen. Ingen av enkeltdelene kunne kjøpes på byggevarehuset, og nettopp denne spesialdesignen har tatt tid. Selv ikke røret i absorbertårnet er standardvare, for gassen som stiger opp må spres helt korrekt for å få den beste effekten. På Mongstad har de muligheten til å teste anlegget både med gass fra oljeraffineriet og fra gasskraftverket. Dermed kan de teste ut hvordan man kan rense utslipp fra gasskraftanlegg og utslipp fra kullkraftverk. Oljeraffineriet slipper ut røyk som ligner utslippene fra kullkraftverk, og på verdensbasis er det stort behov for å rense røyk fra kullkraftverk, ettersom disse kraftverkene forurenser langt mer enn gasskraftverk.

FNs klimapanel mener at verden må ta i bruk fangst og lagring av CO2 for å unngå en katastrofal oppvarming av planeten. Det er startet flere testanlegg for dette, men de fleste er små. Mongstad er det eneste av industriell størrelse.